|
|
Forhekset av tidenes vind, Besatt av Nattens kolde gufs
Under ravnsvart himmel de bedriver Blodskam og hor
Med skingrende stemmer de påkaller Dypets makter
I en sirkel bundet av Grimme visjoner
BÃ¥ret av dyrets Glans, Omfavnet av dodens vinger
Av det dypeste hat i det sorteste av det morke
I en ang av torner...Nå i fullmånens besettende lys
De nagler englene til jorden med sjel og kropp
Kaos hersker over de hvite domener
Profetier blir oppfylt
Jorden står i et hav av flammer
|
|
|
|
|